Engelsk
I møte med politikere har LIN argumentert for mer stabilitet og bedre rammevilkår for frivillige minoritetsorganisasjoner. Forutsigbarhet er viktig og nødvendig. Ikke bare for organisasjonene, men også for en målgruppe som ofte blir glemt. I tråd med regjeringens strategi for hverdagsintegrering foreslås det en styrking av integreringsfeltet. De vil styrke det frivillige integreringsarbeidet med 30 millioner kroner. Dette er viktig for å sikre sivilsamfunnets sentrale rolle i integreringsarbeidet.
Åpner opp døren for nye organisasjoner
Videre foreslås det å gi 40,9 millioner kroner til nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet. Det foreslås også en endring av ordningen som forvalter pengene. Tidligere har det vært navngitte organisasjoner som har fått støtte, men nå skal det bli en søkbar ordning. Dette forslaget er i tråd med LINs tidligere innspill for å sikre at flere organisasjoner får muligheten til å etablere seg som nasjonale ressursmiljø. LIN vedtok i vår strategi for 2021-2025
nettopp en satsing på å bli et nasjonalt ressurssenter, da vi erfarer et behov for våre tjenester utover Oslos grenser. Vi heier på forslaget forslaget og håper dette kan bidra til mer åpenhet og rettferdighet.
Mer stabile rammebetingelser fordrer også finansiering over en lengre periode. Korte prosjekttilskudd gir uforutsigbarhet og bremser muligheter for utvikling av tilbud. Derfor er LIN glad for at det også foreslås at organisasjoner skal få tilskudd i to eller fire år over ordningen.
Null skatt på dugnad!
En samlet frivillighet har lenge etterspurt full regelstyrt momskompensasjon. Regjeringen foreslår nå 1,75 mrd. kr til momskompensasjon for frivillige organisasjoner i 2022. Det er en nedgang på 50 millioner fra 2021. Denne trenden må snus, og skatt på dugnad må bort. Særlig etter en vanskelig tid med pandemi og mindre frivillig aktivitet trenger vi stabilitet. Derfor trenger vi full momskompensasjon.
Post-korona brobyggere
Covid-19 pandemien fikk store konsekvenser for kunnskapssektoren og integreringsfeltet. Særlig ble en del flyktninger og innvandrere rammet. Undervisningstilbud ble digitale, noe som bidro til at mange med lave norskkunnskaper og digitale ferdigheter falt av. Samtidig har den økonomiske krisen satt høyere krav til utdanning og kompetanse. Dette bidrar til et enda mer konkurransetungt arbeidsliv for de som allerede stiller svakest. Her trengs det også tiltak for å motvirke rasisme og diskriminering som bremsekloss på vei inn i arbeidslivet.
LIN erfarer at pandemiens konsekvenser fortsatt ulmer i overflaten. For å motvirke konsekvensene holder LIN foredrag om psykisk helse og motiverer flerkulturelle minoriteter til å komme tilbake til hverdagen. Blant annet ved Rosenhof Voksenopplæring. Vi håper at det endelige statsbudsjettet vil inkludere en videreføring av støtteordninger for å avhjelpe konsekvenser av pandemien. Spesielt viktig er det å videreføre tiltak som gir frivilligheten mulighet til å spre informasjon og bygge bro mellom minoritet og majoritet.