I oktober var LIN ved Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge i møte med arbeids og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen. Tema for møte var blant annet rammevilkår for frivilligheten, økt inflasjon i samfunnet og regjeringens handlingsplan mot rasisme som skal lanseres i slutten av 2023.
LIN- Likestilling, Inkludering og Nettverk og Samarbeidsforum mot Fattigdom i Norge sender et skriftlig innspill basert på SF-møte med statsråd Marte Mjøs Persen 17.10.22.
LIN er en nasjonal ressursorganisasjon for flerkulturell minoriteter. Vi er et ressurssenter som tilbyr et vidt spekter av tjenester for målgruppen. Blant annet arbeidsrettede kurs, norskopplæring og ulike hjelpetilbud som juridisk og psykologfaglig rådgivning.
Målet vårt er å bidra til å inkludere flerkulturelle borgere i det norske samfunnet gjennom tilrettelagte kurs, personlig veiledning, aktiviteter og dynamiske prosjekter.
Hoveddelen av vårt arbeid er kompetansehevendekurs og arbeidsrettede tiltak for innvandrerbefolkningen, uavhengig av religiøs og etnisk tilhørighet. LIN har høy kompetanse om innvandreres utfordringer og behov i det norske samfunnet.
Samarbeidsforum mot fattigdom er et organ for politisk påvirkningsarbeid, og består av ti landsdekkende bruker- og pårørendeorganisasjoner. Forumet ble opprettet i 2009 og har faste møter med statsråder fire ganger i året. Disse møtene kalles Regjeringens kontaktutvalg for økonomisk og sosialt vanskeligstilte (KU).
Rasisme og diskriminering er demokratiske utfordringer som hindrer mange menneskers muligheter til å kunne delta og bruke sine ressurser i samfunnet. I tillegg, så har historien vist oss, og viser fortsatt, at rasisme fører til brutale brudd på menneskerettighetene. Over hele verden blir mennesker systematisk fratatt sine rettigheter - bare på grunn av deres hudfarge, rase, religion, etnisitet, avstamning eller nasjonale opprinnelse.
Samfunnet blir dårligere og mindre trygt for alle hvis man tillater at enkelte grupper systematisk blir fratatt sine rettigheter, og blir behandlet som om de er mindre verdt enn andre. Slike former for strukturell diskriminering fører til at mennesker med bestemt etnisk opprinnelse får færre muligheter og dermed oftere havner i vanskelige livssituasjoner. Faren for opprør og konflikt er stor i et samfunn der bydelen man blir født i, eller bakgrunnen til foreldrene i stor grad, definerer hvilke muligheter man har til å ta utdanning, kjøpe bolig, eller få en jobb og inntekt.
Vi er positive til at den nye handlingsplanen mot rasisme særlig adresserer strukturelle uttrykk av rasisme og diskriminering. Norge bør la seg inspirere av Finland som i sitt nasjonale handlingsprogram har fokusert på å jobbe opp mot et “Finland fritt fra rasisme” gjennom å identifisere, anerkjenne og avvikle rasistiske og diskriminerende strukturer i samfunnet (Minotenk, 2021).
For å kunne jobbe systematisk mot rasisme, bør man også ha gode tiltak for rapportering av rasisme. Vi mener derfor at det bør opprettes et nasjonalt rasismeombud med definerte arbeidsoppgaver og en rapporteringsplikt til myndighetene. Rasismeombudet bør være kontaktperson for skolene, elevene og arbeidstakere og gi råd, kompetanse og veiledning. Et slikt ombud som ivaretar og beskytter de som har opplevd rasisme, er svært viktig for de som møter rasistiske holdninger alene. Ombudet vil i tillegg føre til at den nye handlingsplanen mot rasisme i større grad blir brukt, og at konkrete resultater av handlingsplanen kan evalueres og rapporteres.
Arbeidsliv og sysselsetting
Strukturell rasisme, i form av diskriminering i arbeidslivet fører til økonomisk tap noe som er psykisk og fysisk utmattende for dem som går igjennom det. Gjennom LINs mentorprogram møter vi hvert år flere titalls innvandrere med svært høy kompetanse som selv etter å ha fått utdanningen sin godkjent, strever med å få innpass i arbeidslivet. Mange innvandrere som kommer til Norge, har en unik kompetanse og er store ressurser. Vi bruker mye tid på å motivere våre nye borgere, samt å bistå dem i prosessen med å komme seg ut i arbeid.
LIN mener at regjeringen må gjeninnføre mentorordningen som en tilskuddsordning på statsbudsjettet. Mentorordning er et viktig tiltak for å hjelpe høyt utdannede innvandrere i kvalifisert arbeid. Flere opplever utenforskap og har behov for et profesjonelt nettverk. Langvarig utenforskap fra arbeidslivet tross relevant utdanning og erfaring kan medføre at man mister troen på seg selv og på om det er en plass til dem i det norske arbeidslivet.
Det er dermed viktig at innvandrere kommer fortere inn i arbeidslivet før det går ut over psykisk helse og selvbildet. Saksbehandlingstiden på godkjennelse av høyere utdanning fra utlandet bør forkortes, og dersom utdanning ikke blir godkjent bør det iverksettes flere korte utdanningsløp slik at medbrakt kompetanse blir benyttet.
Politiske flyktninger som ikke får innhentet rett dokumentasjon på utdanning, bør også få muligheten til å delta på korte utdanningsløp. Vi mener at det er viktig å få til mangfold på topp av virksomheter. LIN mener at man må kvotere flere ledere med minoritetsbakgrunn. Får man mangfold på topp, vil dette føre til mangfold i alle ledd. I tillegg mener vi at arbeidsgivere som ansetter etniske minoriteter gjennom praksisplassordningen, bør få redusert arbeidsgiveravgiften med femtiprosent i hele ansettelsesperioden. Dette kan motivere flere til å ansette flerkulturelt.
Barnefattigdom vil være stigende, og veien ut av dette er blant annet å hjelpe arbeidsledige foreldre ut i arbeid.
Et selektivt boligmarked
Høye boligpriser fører til at folk med lav inntekt blir boligtapere. Især gjelder dette folk som ikke har andre som kan tilby dem en hjelpende hånd inn i markedet. Mange blir værende i et leiemarked, som for enkelte mennesker oppleves som diskriminerende. Det er en kjensgjerning at enkelte minoriteter har egne lukkede boligmarked. Dette benytter de som et motsvar på det selektive boligmarkedet. Spørsmål som «Hvor muslim er du», har blitt et vanlig spørsmål som jeg har hørt blitt stilt under alt i fra jobbintervjuer til møter med boligeiere. Det må innføres tiltak for å forhindre diskriminering i boligmarkedet. Opplevd diskriminering må i større grad rapporteres, slik at konkrete tiltak kan iverksettes.
Skolens rolle for barn og ungdom
I en undersøkelse gjennomført av Unicef i 2022 svarer 37 prosent av barn og unge at de har blitt utsatt for rasisme på grunn av hvordan de ser ut. Flesteparten av dem oppgir at de ble utsatt for rasisme på skolen, mens sosiale medier kommer på andre plass. Opplæringsloven forplikter skolen til å ha nulltoleranse mot mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Likevel viser rapporten at mange barn og unge opplever at de enten ikke blir tatt seriøst, eller at de ansatte ikke vet hvordan de skal håndtere vanskelige situasjoner som oppstår.
Hvis barn og unge opplever rasisme på sin viktigste sosiale arena, kan det skape utfordringer for hvordan de opplever tilhørighet til storsamfunnet. Barnas opplevelser må tas på alvor, og det må iverksettes lærerplaner med målbare tiltak for å styrke lærernes kompetanse til å håndtere rasisme på skolen. Antirasistiske utdanningsmodeller kan være med på å sikre en trygg og tydelig klasseledelse med nulltoleranse for rasistiske uttalelser og handlinger, og mer fokus på universelle menneskerettigheter og eventuelle brudd på disse. Skolene bør i tillegg ha en tydelig rapporteringsplikt til både foreldre og myndigheter, slik at man årlig jobber for en forbedring.
Evalueringen av elevundersøkelser på skolene kan være en viktig avgjørende del av denne rapporten, der opplevd rasisme og diskriminering blir en del av spørsmålene som stilles. For at man skal kunne jobbe med antirasisme i et langsiktig perspektiv, er det avgjørende at antirasisme og mangfoldskompetanse i større grad blir en del av lærerutdanningen.
Erfaringsmessig er det gjerne skoler med høyt antall minoriteter som i større grad har et høyt antirasistisk fokus på skolen. Desto færre elever man har med minoritetsbakgrunn, desto mindre betydning har antirasismen. Men det er særlig i distriktene og i områder der antall etniske minoriteter er veldig lavt, at det antirasistiske arbeidet må forsterkes.
Skoleansatte må samtidig gis tid til å jobbe forebyggende med relasjonsarbeid, en sterk fellesskapsfølelse og godt samhold.
Vi trenger mer kunnskap om rasisme, også i voksenopplæringene. Som ny borger i et nytt land opplever man ofte på en følelse av annerledeshet. Dette kan føre til at man lettere aksepterer å bli behandlet dårlig. Under diskusjoner rundt rasisme og diskriminering oppgir brukere av LIN ulik grad av opplevd rasisme. Mens noen mener å oppleve rasisme jevnlig, forteller andre at de til tross for å ha bodd i Norge i flere år, aldri har opplevd rasisme.
På LIN jobber vi med tiltak for å øke kunnskapen til nye borgere om deres rettigheter dersom de utsettes for rasisme og diskriminering. I tillegg til kunnskap om hva som defineres som rasisme og diskriminering, får våre deltakere opplæring i arbeidslivsrettigheter og kunnskap om fagorganisering.
Vi ser viktigheten av dette arbeidet da våre brukere hvert semester forteller melder om brudd innenfor arbeidsrett som manglende lønn under opplæring, lønnstyveri, usaklig oppsigelse og arbeid uten kontrakt for å nevne noen. Vi oppfordrer derfor til at antirasisme, flerkulturellkompetanse og grunnleggende kompetanse om arbeidsmiljøloven implementeres i både læreplan for voksenopplæring, samt lærerutdanningen.
Tiltak for å få innvandrere i arbeid er viktig, men tiltak for å ivareta deres rettigheter i arbeidsplassen er vel så viktig. Regjeringen bør iverksette tiltak for å få flere innvandrere til å bli fagorganiserte.